Forskjeller mellom
psykologien og hjernens psykologi
Kapittelet inneholder en oppsummering av forskjeller mellom psykologien og hjernens psykologi og lingvistisk hjerneterapi. Psykologien består imidlertid av rekke ulike tilnærminger til forståelse av psykiske plager hvorav enkelte ligger nært det som formidles i dette kapittelet. Forskjellene som beskrives gjelder derfor ikke absolutte. Likevel, ett fenomen er felles for alle psykologiske tilnærminger. De er pseudovitenskapelige og mangler tilstrekkelig validitet i den forstand at de kun indirekte fokuserer på det psykiske materialet som forankrer psykiske plager.
Påstandene som formidles er en følge av forskning og de kan dokumenteres, selv om det ikke gis anledning til dette i et innledende kapittel. Påstandene vil ikke gjelde for alle psykologiske og terapeutiske tradisjoner. Momentene må derfor forstås som tendenser som preger deler av psykologien. Det viktigste ved dette kapittelet er å formidle hva som er mulig med utgangspunkt i kunnskap om hjernens psykologi og å se dette i relieff til manglende muligheter i psykologien og psykiatrien. Oversikten vil inneholde enkelte gjentakelser fra det foregående.
Manglende resultater
Psykologien mangler kunnskap om årsaker til manglende resultater i behandling av psykisk plage. Psykologiens og psykiatriens manglende vitenskapelige kunnskapsgrunnlag har hovedansvaret når man ikke får resultater i behandling. Hjernens psykologi og LBT kan forklare hva som hindrer gode resultater i verbal behandling. .
Antallet psykiske plager
De diagnostiske systemene formidler at det finnes mellom 300 og 400 psykiske plager (ICD-10, DSM-IV)
Hjernepsykologien hevder at det er mer hensiktsmessig å operere med én psykisk forankret plage med like mange variasjoner som det finnes klienter, om målet kun er å endre den psykiske plage. På samme måte kan man hevde at det i prinsippet kun finnes en psykosespekterlidelse, dersom den er forårsaket av mentale prosesser. (Det er mulig å undersøke hvorvidt psykiske plager i hovedsak er en følge av nevrobiologiske og mentale prosesser).
Behandlingens enkelhet
Psykologien inneholder oppfatninger om at behandling kan være vanskelig.
Denne boken hevder at det i prinsippet er enkelt å vite hvordan man kan behandle de fleste psykiske plager, selv om behandlingen kan være kompleks og omfattende og selv om det kan være vanskelig å oppnå resultater med de tyngste klientene.
Behandlingens forutsigbarhet
Psykologien kan ikke forutsi hvordan man kan endre det psykiske materialet som forankrer psykiske plager. I lingvistisk hjerneterapi terapi kan man kan forutsi hvordan man kan endre psykiske plager.
Behandlingstempo
Psykiatrien formidler at behandling er en langvarig prosess. LBT hevder at man kan endre mentalt forårsaket psykiske plager raskere enn det som er vanlig.
Det ubevisste
Psykologien har formidlet at de ubevisste årsakene til psykiske plager er vanskelig tilgjengelig for forskning og behandling.
Hjernens psykologi hevder at de ubevisste årsakene til psykiske plager er tilgjengelige i hvert enkelt øyeblikk dersom man vet hva man skal lete etter, og at de ubevisste årsakene til psykiske plager kommer til uttrykk gjennom klientenes ord og utsagn.
Diagnosenes endringsbarhet
Diagnoser fra psykiatrien er lite endringsbare i den forstand at det kan skje endringer med psykiske plager uten at dette fører til endringer i diagnosen. Diagnoser må være like endringsbare som psykiske plager og kunne justeres i tråd med endringer i klientenes opplevelse av psykisk plage.
Diagnosenes mål
Hensikten med å diagnostisere i psykiatrien synes å være å utvikle kunnskap om psykiske plager i seg selv, og dernest å utvikle kunnskap som kan anvendes for å behandle og endre den psykiske plagen.
Hensikten med å diagnostisere i LBT er først og fremst å få et utgangspunkt for å behandle og endre de psykiske plagene, og dernest for å utvikle kunnskap om fenomenet psykiske plager mer generelt (mer om dette i avsnittet om diagnoser).
Diagnosenes vitenskapelighet
Ingen diagnoser fra de diagnostiske systemene ICD-10 og DSM-IV inneholder tilstrekkelig vitenskapelig kunnskap om det psykiske materialet som utgjør og utløser psykiske plager. Ingen diagnoser fra disse systemene er derfor tilstrekkelig vitenskapelig holdbare. Årsaken er at ingen diagnoser fra ICD-10 og DSM-IV fokuserer på det indre psykiske materialet som forankrer og utløser den psykiske plagen.
Det er mulig å utvikle diagnoser som er operasjonaliserbare og kontrollerbare. Diagnosene må fokusere på dette indre psykiske materialet for å utvikle vitenskapelig kunnskap om psykiske plager.
Egenskaper som kan hindre endring
Psykologien er lite oppmerksom på egenskaper ved klientene som kan hindre endring.
LBT fokuserer på egenskaper ved klienten og på det psykiske materialet som kan hindre endring.
Empati
Psykologien er opptatt av terapeutens empati og innlevelse for å utvikle en god relasjon til klienten.
I lingvistisk hjerneterapi er man i større grad opptatt av i hvilken grad klienten føler seg forstått, og hevder at dette er avgjørende for at det skal oppstå en god relasjon.
Endring
Psykologien vet ikke hva som skjer rent mentalt når det skjer en psykisk endring i behandling. I LBT vet man hva som skjer mentalt når det skjer en psykisk endring. Dersom man ikke vet hva som skjer mentalt med klientene når det oppstår en psykisk endring, kan man ikke utvikle en tilstrekkelig vitenskapelig tilnærming til behandling.
Endringsevne
Psykologien er lite fokusert på forskjeller på klientenes evne til psykisk endring.
Denne boken hevder at det er mulig å kartlegge klientenes evne til psykisk endring og at det er store forskjeller på klientenes evne til psykisk endring, selv om alle klientene har de nødvendige mentale ressursene for å kunne endre seg.
Endringstempo
Hjernens psykologi hevder at psykiske endringer kan skje i løpet av sekunder og minutter, og at psykiske endringer bør skje raskt for at endringene skal være i samsvar med den psykiske og mentalbiologiske natur.
En fullstendig bedring av den psykiske plage kan ta lengre tid, og med enkelte klienter vil det være vanskelig å oppnå tilstrekkelig gode resultater kun gjennom verbal terapi.
Fantasi
Psykiatrien og psykologien mangler forståelse av fantasiens potensielt endrende kraft.
Hjernens psykologi hevder at klientens fantasi og forestillingsevne er viktig for å få resultater i behandling og at fantasien er blant de mest endringspotente egenskapene ved klientene.
Fokus
Psykologien er fokusert på atferd, tanker, reaksjoner og informasjoner for å kartlegge psykiske plager, men ingen observasjoner av psykiske plager beskriver hva som skjer mentalt når klientene opplever psykisk smerte. Ingen ytre observasjon gir derfor et tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å endre det psykiske materialet som utløser psykisk plage.
Hjernens psykologi er fokusert på de av klientens ord og utsagn som rommer det psykiske materialet som forårsaker psykiske plager og klientens følelsesmessige reaksjoner. Kunnskap om dette psykiske materialet er tilstrekkelig for å behandle den psykiske plagen.
Endringsressurser
Psykologien og psykiatrien er mindre fokusert på klientenes mentale ressurser som kan anvendes for å skape endring.
Hjernens psykologi er fokusert på de av klientens mentale ressurser som fører til psykiske plager og de som kan anvendes for å redusere psykiske plager og utvikle velvære og mestringsevne.
Forbindelsen mellom ord, utsagn og følelser
Psykologien mangler forståelse av forbindelsen mellom ord og følelser.
I Hjernens psykologi vet man hvilken forbindelse det er mellom ord, utsagn og følelser. Den hevder at forståelse av forbindelsen mellom ord og følelser er avgjørende for å utvikle vitenskapelig kunnskap om mentale fenomener og psykiske plager.
Formler for psykiske plager
Psykologien er ikke i stand til å beskrive formler for psykisk plage.
Hjernepsykologien hevder at psykiske tilstander og plager kan settes på formler og undersøkes med utgangspunkt i disse formlene. Formlene for psykiske plager er x = ∑b = ∑ (bp + bn).
Forskjellen på psykisk og somatisk forårsakede psykiske plager
Psykologien vet ikke presist forskjellen på psykisk forårsakede og somatisk forårsakede psykiske plager.
Hjernens psykologi kan beskrive hva som er forskjellen på psykisk forårsakede og somatisk forårsakede psykiske plager og anvende denne innsikten i behandling.
Forskjeller mellom psykiske plager og normalpsykiske tilstander
Psykologien er lite opptatt av de mentale forskjellene på og likhetene mellom psykiske plager og normalpsykiske tilstander.
Hjernens psykologi er fokusert på det psykiske materialet som er felles mellom psykiske plager og den normalpsykiske tilstanden. Hjernens psykologi hevder også at likhetene mellom den alminnelige psykiske tilstand og psykiske plager er viktigere for å utvikle vitenskapelig kunnskap om psykiske plager enn forskjellene mellom disse tilstandene.
Forskjeller mellom psykiske plager
Psykologien er opptatt av forskjellen på ulike psykiske plager, men observasjoner av forskjellene på psykiske lidelser vil ikke føre til kunnskap om det psykiske materialet som forankrer og utløser de psykiske plagene, hvis man ikke fokuserer direkte på dette materialet når man undersøker psykiske plager.
Hjernepsykologien er opptatt av likhetene mellom ulike psykiske plager. Analyser av likhetene mellom psykiske plager er en forutsetning for å utvikle vitenskapelig kunnskap om det psykiske materialet som forankrer og utløser psykisk plage.
Forståelse av klientens utsagn
Psykologien mangler forståelse av i hvilken grad klientens utsagn er et direkte uttrykk for det psykiske materialet som forårsaker psykisk plage.
Hjernens psykologi hevder at klientens utsagn er de mest objektive uttrykk for det psykiske materialet som forankrer og utløser psykiske plagen.
Fra innhold til indre opplevelser
Psykologien og psykiatrien er fokusert på innholdet i individets tidligere og nåværende opplevelser. Man er opptatt av informasjoner.
Hjernens psykologi fokuserer på de mentale elementene som rommer og forankrer de følelsene som stammer fra ulike opplevelser. Mens innholdet i klientens opplevelser er skjøvet i bakgrunnen, er individets ord og utsagn og modale opplevelser blitt forgrunn.
Frittflytende følelser
Psykiatrien og psykologien anvender av og til begrepet ”frittflytende følelser.”
Hjernens psykologi hevder at begrepet frittflytende følelser er uttrykk for en misforståelse, da alle følelser er forårsaket av kontakt med et modalt og/eller språklig materiale som kan undersøkes.
Følelsenes årsaker
Psykologien mangler en vitenskapelig forståelse av årsakene til følelser.
Hjernens psykologi er forankret i vitenskapelig kunnskap om årsakene til følelser. Den hevder at følelser ikke er sin egen kilde, men en følge av kontakt med språklige og modale elementer som rommer følelser.
Hallusinasjoner
Psykologien hevder at hallusinasjoner er tegn på alvorlig sykdom.
Hjernens psykologi formidler at hallusinasjoner også er uttrykk for et mentalt talent og at dette talentet kan anvendes i behandling.
Immunitet mot psykisk plage
Psykologien er lite fokusert på det psykiske materialet og de egenskapene som fører til immunitet mot psykisk plage.
Hjernens psykologi formidler at man kan utvikle immunitet mot psykiske plager gjennom behandling.
Ja-signaler og behandling
Psykiatrien og psykologien er lite oppmerksom på betydningen av klientens villighet til å si ja til behandlingen for at man skal få resultater i behandling.
Hjernens psykologi hevder at klientens ja-signal til terapeuten og til behandlingen er en forutsetning for at det skal oppstå psykiske endringer.
Kartlegging av endring
Psykiatrien og psykologien vet ikke hvordan man presist kan kartlegge indre psykiske endringer, og hva som skjer mentalt når det skjer en endring.
I lingvistisk hjerneterapi vet hvordan man skal kartlegge når det skjer en psykisk endring, og hva som skjer mentalt når det skjer en psykisk endring i behandling.
Kartlegging av gjenstående ubehag
Psykiatrien vet ikke hvordan man kan undersøke hva som gjenstår av psykisk ubehag etter en behandling.
Hjernens psykologi hevder at man i stor grad kan undersøke hva som gjenstår av psykiske plager etter en behandlingsprosess.
Kartlegging av mentale prosesser
Psykiatrien vet ikke hvordan man kan kartlegge de mentale prosessene som fører til psykiske plager.
Hjernens psykologi vet hvordan man kan kartlegge de mentale prosessene som fører til psykiske plager.
Kunnskapens omfang
Psykologien har omfattende kunnskap, men kunnskap som ikke alltid er av betydning for å endre den psykiske plagen. Psykiatrien har mer kunnskap om psykiske plager enn de kan anvende i behandling.
Hjernens psykologi har mindre kunnskap, men den kunnskapen som er nødvendig for å endre og behandle psykiske plager med vitenskapelig sikkerhet.
Logikk og psyke
Psykologien vet ikke hvordan man kan utvikle vitenskapelig kunnskap om hvordan psykiske plager er bygget opp mentalt gjennom logiske analyser.
Hjernens psykologi kan beskrive hvordan psykiske plager er bygget opp mentalt kun gjennom en logisk analyse.
Lover for psykiske fenomener og plager
Psykologien har avvist at det finnes psykiske lover eller lover for mentale fenomener.
Hjernens psykologi hevder at det finnes lover for utvikling av psykiske tilstander og plager og den har beskrevet enkelte av disse lovene.
Magi og placebo
Psykologien vet ikke hva magi er som et mentalt fenomen.
Hjernens psykologi kan beskrive hvordan magi er bygget opp mentalt. Den hevder at magiske fenomener er bygget opp på mentalt samme måte som alminnelige psykiske tilstander og psykiske plager.
Mangler og avvik
Psykologien hevder at psykiske plager er et resultat av avvik, mangler eller mentale skader.
Hjernens psykologi hevder at psykiske plager er en følge av en forsterking eller svekking av normalpsykiske mentale prosesser. Hjernens psykologi hevder at psykiske plager også er en følge av mentale ressurser anvendt på en slik måte at de fører til psykisk plage.
Metaforskningen på hva som virker i behandling
Psykologien og psykiatrien reduserer metodens betydning for de resultatene man kan oppnå.
Hjernens psykologi hevder at resultater i behandling i hovedsak er en følge av metode, men at psykologiens og psykiatriens metodebegrep må utvides fra bevisste teknikker til alt det en terapeut gjør i løpet av en konsultasjon.
Hjerneforskningen
Nevropsykologien mangler en presis og kontrollerbar forståelse for forbindelsen mellom sine funn fra hjerneforskning og psykiske plager fordi de mangler en vitenskapelig forståelse av fenomenet psyke, psykiske plager og psykisk endring.
Hjernens psykologi hevder at det er mulig å forklare forbindelsen mellom funn fra nevrobiologisk forskning på psykiske plager og psykiske plager gjennom et fokus på de bio-psykiske elementene.
Normalpsykiske tilstander
Psykologien formidler underforstått at det er organiske og biologiske forskjeller på oppbygningen av ulike psykiske plager gjennom de diagnostiske systemene ICD-10 og DSM-IV.
Hjernens psykologi hevder at det mulig å kartlegge om psykiske plager har en nevropsykologisk forankring eller en mental forankring, Hjernens psykologi hevder også at det ikke er avgjørende mentalbiologiske forskjeller på oppbygningen av psykiske plager som har mentale årsaker.
Psykens kompleksitet
Psykologien hevder at psyken er kompleks.
Hjernens psykologi hevder at hjernen er kompleks, men at psykiske plager er enkle fenomener.
Psykiske hovedtilstander
Hjernens psykologi hevder at det kun finnes tolv psykiske hovedtilstander som alle psykiske tilstander, plager og reaksjoner må befinne seg innenfor. Vi har seks negativt ladete tilstandene som rommer psykisk smerte og seks positive tilstander som rommer psykisk velvære og mestringsevne.
Psykiske plager og alminnelige tilstander
Psykiatri og psykologi er forankret i oppfatninger om at det er avgjørende forskjeller mellom psykiske plager og alminnelige psykiske tilstander. Det finnes unntak fra denne vurderingen.
Hjernens psykologi hevder at det er grunnleggende mentalbiologiske likheter mellom alminnelige psykiske tilstander og psykiske plager når det kommer til hvordan de er bygget opp mentalt.
Psykiske skift og psykisk endring
Psykologien mangler forståelse av forskjellen på psykiske skift og psykisk endring.
Hjernens psykologi hevder at kunnskap om forskjellen på psykiske skift og psykisk endring er en av flere forutsetninger for å utvikle vitenskapelig kunnskap om psykiske endringer.
Relasjon og resultater
Metaforskningen om hva som virker i behandling hevder at gode resultater i behandling forutsetter en god relasjon mellom terapeut og klient.
Hjernens psykologi hevder at en god relasjon er en viktig forutsetning for å oppnå resultater i behandling, men at metode er den viktigste faktoren for å oppnå psykiske endringer når det er etablert en god relasjon.
Resultater
Psykologien kan ikke forklare hva som skjer mentalt når de ikke får resultater med en klient, selv om de får gode resultater med andre klienter med samme metode.
Hjernens psykologi vet hva som skjer når man ikke får resultater i behandling.
Reversering av resultater
Psykologien kan ikke reversere uheldige følger av behandling.
Hjernens psykologi kan reversere behandlingsresultatene som er oppnådd.
Psykiske plager
Psykiatrien har formidlet at tyngre psykiske plager primært er somatisk forankret og vanskelig å endre.
Hjernens psykologi hevder at psykiske plager i hovedsak er en mentalt forankrede og endringsbare. Hjernens psykologi hevder også at psykiske plager består av flere symptomer, som ofte må behandles hver for seg selv.
Syk eller frisk
Det er en tendens til at psykiatrien betrakter klienten som syk, også i perioder der han eller hun føler seg frisk, dersom klienten har fått en diagnose.
Hjernens psykologi betrakter klienten som frisk i de øyeblikk klientene ikke er psykisk plaget, selv om de igjen vil få kontakt med psykiske plager.
Psykisk plage veksler således mellom kortere og lengre perioder med friskhet og psykisk lidelse. Denne vurderingen har behandlingsmessige og forskningsmessige konsekvenser.
Tanker eller følelser
Kognitiv psykologi er fokusert på innholdet i klientens destruktive eller dysfunksjonelle tanker.
Hjernens psykologi er opptatt av det psykiske materialet, de ord, utsagn og tankene som er og utløser klientens følelser selv om man vil også vil arbeide med kognitive metoder i behandlingen.
Tidligere hendelser
Psykologien er ofte fokusert på informasjon om tidligere hendelser og traumer. Man er historisk fokusert.
Hjernens psykologi er fokusert på hvordan historiske hendelser og traumer oppleves mentalt i det terapeutiske øyeblikket.
Utredning
Psykiatrien og psykologien formidler at det er nødvendig å diagnostisere for å behandle.
I LBT har man erfaringer fra at det er mulig å behandle psykiske plager med minimal informasjon om klienten og den psykiske plagen.
Utredningstid
Psykiatri og psykologi kan bruke lang tid på å utrede en klient.
Hjernens psykologi hevder at det er tilstrekkelig med noen få minutter med kartlegging for å begynne et endringsarbeid. I lingvistisk terapi hevder man at en omfattende kartlegging kan føre til forvirring, fordi det kan være vanskelig å skille mellom det som er viktig og uviktig for å endre den psykiske plage når man besitter omfattende informasjon.
Utsagn og endring
Psykiatrien og psykologien har liten forståelse av de potensialene for psykisk endring som rommes i klientenes utsagn.
Hjernens psykologi har kunnskap om de potensialene for psykisk endring som rommes i klientenes utsagn. Man skiller mellom utsagn med lite eller stort endringspotensial.
Utsagnstyper i behandling
Psykologien er lite opptatt av de utsagnstypene som formidles i behandlingssituasjonen, og derved i liten grad av endringsiverksettende utsagn fra terapeut og endringsbekreftende utsagn fra klientene.
LBT er fokusert på de ulike utsagn og utsagnstypene som formidles i LBT, og den er spesielt opptatt av endringsiverksettende utsagn fra terapeuten og endringsbekreftende utsagn fra klienten. Hjernens psykologi hevder at det er de endringsorienterte utsagnstypene som avgjør om man oppnår psykisk endring.
Virkningen av intervensjoner
Psykiatrien og psykologien mangler presis innsikt i hvorfor en intervensjon av og til virker og andre ganger ikke virker.
Hjernens psykologi har kunnskap om hvorfor samme intervensjon av og til virker og andre ganger ikke virker.
Vitenskapelighet
Psykologien og psykiatrien får ofte gode resultater i behandling, selv om disse fagene ikke er tilstrekkelig vitenskapelig tilstrekkelig forankret (Kilde).
Hjernens psykologi hevder at man kan få resultater i behandling, selv om behandlingen ikke er tilstrekkelig vitenskapelig forankret, men at vitenskapelig forankret kunnskap om psykiske plager og om hva som fører til psykiske endring i behandling, er viktig.
Årsaker
Psykiatrien søker de nevrobiologiske, historiske og situasjonsrelaterte årsakene til psykiske plager.
Hjernens psykologi fokuserer i hoved sak på de mentale elementene og på det psykiske materialet som forårsaker klientenes øyeblikkelige opplevelse av psykisk plage, som må endres for at det skal skje en endring gjennom behandling.
Konklusjon
Det er omfattende forskjeller mellom den forståelsen man finner i psykologien og psykiatrien og hjernens psykologi. En av årsakene til disse forskjellene er forskjeller i fokus. Mens kunnskapen om hjernens psykologi springer ut fra forskning på det psykiske materialet som forankrer den psykiske plage, er den øvrige psykologi og psykiatri fokusert på fortolkninger av ytre observasjoner av psykiske plager og på informasjoner om opplevelsen av psykisk plage.
Det er også forskjeller mellom fokuset i hjernens psykologi og nevropsykologiens fokus. Mens fokuset i hjernens psykologi er på det psykiske og mentale prosesser gjennom ordet som virkemiddel, er nevropsykologien fokusert på det psykiske og på mentale prosesser i hjernen med apparatur som virkemiddel. En følge av disse forskjellene er at man utvikler kunnskaper fra to ulike verdener. Hjerneforskningens og nevropsykologiens utfordring er at man mangler en vitenskapelig holdbar teori om psykiske fenomener og psykiske plager, med den følge at fortolkninger av data om hjernen, som er samlet inn, ikke fører til sikker kunnskap om psykiske plager og forutsigbar om psykisk endring. Det er også likheter mellom den forståelsen for psykiske plager som er en følge av hjernens psykologi og oppfatninger i den øvrige psykologi og psykiatri når det gjelder verdier og den betydningen som ytre opplevelser og samfunnsmessige forhold har for utvikling av psykiske plager, men disse likhetene er ikke fokus i dette manuset.